Sider

16. august 2010

Transformation: Revenge of The Fallen

I går var dag 13/14 med yoga. (Ja, jeg misset 14/14 – ikke bra, ikke bra – men dog 13/14 ikke så verst det heller. Det finnes andre ting i livet enn trening hva?) 13 dager tok det meg å (hva jeg vil kalle) forandre kroppen min. Jeg har merket at elipse maskinen stresser knærne mine litt, så derfor tok jeg en gym pause på fredag, og lørdag så var det ikke tid for både yoga og gymmen, og i henhold til avtalen med meg selv, så gikk yoga foran. Så i går søndag, da jeg gikk på yoga (før gymmen) hadde jeg da kun trent yoga de siste tre dagene. Syk følelse var det. Jeg har aldri vært så smidig og fleksibel. Miss Elastic. Det var som om en bryter var slått på, og gitt meg fleksibilitet og masse core-styrke. Føltes bra. Nei, det føltes utrolig bra. Og utrolig rart. Hvem trenger Trond Viggo Torgersen når man har Bikram Yoga for å bli kjent med kroppen sin? For jeg begynner å bli kjent med min.

Jeg regnet litt tilbake, og jeg fant ut at ca. de siste ni årene har jeg vært ”cardio-narkoman”. 5-6-7 dager i uken siden 2001 har jeg trent en eller annen form for svette og ”stresse” aktivitet, med full musikk på øret. De siste seks har dette vært så godt som bare løping. Ikke en gang har jeg tatt en pause, slått av musikken og tatt en pust i bakken. Det har bare blitt mer og mer (og mer) etter hvert som kondisjonen og formen har blitt bedre. Og så kom jeg dit jeg var for noen uker siden; ”angrep fra alle kanter” (av knærne i alle fall).

Jeg har trent godt og mye til min store glede. Men jeg har aldri lyttet til hva som kroppen har villet, for så lenge kroppen holder, så finnes det ingen begrensninger på min viljestyrke. (Det blir mye filosofi.) Men for å komme mot en konklusjon… I går satt jeg ”depressiv” inne en søndag med gråvær og duskregn – for meg det perfekte løpevær. Bena klødde etter løpeskoene, og jeg fantaserte om kilometer etter kilometer med endorfiner for å blidgjøre den sure nedbøren. Så gikk jeg på yoga. Nå tenker jeg på knærne med nye øyne, jeg kan i grunnen være ganske takknemlig for at de sa stopp. Hadde jeg fortsatt kunnet løpe, ville jeg aldri ha tatt en pause og tatt meg tid til disse to ukene. Det sies at; ”To fix something, you need to break it first”, og ja, jeg påsår at det er her jeg er i dag. For at alle treningstimene uten god og riktig tøyning skal repareres, så måtte noe ”bli ødelagt” først. Bikram Yoga NYC opererer med utrykket: If you are not happy with your new body, we’ll give you your old one back." Vel, jeg savner min gamle løpekropp, men den nye er ikke å forakte den heller.

Det beste er vel å møtes ett sted på midten. Jeg håper vi møtes snart.

PS. PT på fredag sa at den siste uken var den største forbedringen min i løpet av 2½ mnd. så langt… Så kanskje nærmer jeg meg…

Ha en god uke!

12. august 2010

Yoga Bliss

Jeg må innrømme at jeg misset mandagens Yoga-time, etter at jeg kom hjem utslitt og dehydrert fra stranden, og derfor fikk jeg ikke fullført min 10 dagers challenge som ville vært ferdig i dag. Jeg skal uansett fullføre min 14-dagers, men må dermed ta en dobbeltime en dag det passer for å få 14 timer på 14 dager. For jeg skal klare utfordringen.

Det er første gang jeg trener yoga så kontinuerlig, og i tillegg så har jeg sluttet å løpe. En utrolig seier er det for kroppen min, som jeg må påstå er utrolig velvillig om dagen. Nesten borte er vondter, stramme muskler, mørke ringer under øynene og anstrengthet, og tilstede er hjernen, en flexibel kropp, og ny energi. Aldri har jeg følt meg lettere til sinns, aldri har huden min vært penere, og skjeldent har jeg vært mindre anstrengt. Jeg er redd Yoga Bliss kan bli veldig avhengighets skapende.

Jeg har lagt merke til at jeg skriver ’gjøre’ yoga og ’treningsfri’, bare yoga i dag, etc., men dette er vel en sterk underdrevenhet. For er det noe Bikram Yoga er, så er det hard trening—både fysisk og psykisk—og sjeldent skjelver muskulaturen min så mye som den gjør i mange av de krevende positurene. Heldigvis blir jeg fort sterkere og mer fleksibel, så i dag hadde jeg en liten personlig seier, da jeg klarte å holde helene i denne posisjonen (har bare klart å holde føttene før), og nesten få pannen ned på gulvet foran meg. Mitt skritt var en dog en del bredere enn hun på bildet. Mye tyder på at mine over-spente hofter og hamstrings endelig har fått åpnet seg litt—jeg håper det varer.

For øvrig er knærne mindre plagsomme—løpingen var vel en stor faktor til smerten, så nå ser jeg fremover til løping om en stund. Oslo Maraton er lagt på hyllen til neste år. Som jeg begynte å nevne i forrige innlegg, så har jeg kjøpt meg en ultralyd maskin for hjemme bruk. Ultralyd beskrives av mange som å være en avgjørende faktor for bedring fra Hoffas syndrom, derav brukt opptil tre ganger om dagen. Det var ikke så vanskelig utregning å finne ut at dette ville bli vanskelig dersom jeg ikke hadde en maskin selv—og hva finner man ikke ved å google? Amazon.com solgte følgelig Home Unit’s, og for noen 100-lapper hva har jeg å tape? Ultralyd virker på den måten (slik jeg forstår det) at lydbølger trenger igjennom huden, og skaper vibrasjon i ”soft tissues” (oversettelse anyone?) i kneet. Varmen som dannes bidrar til å trekke blod inn i området som blir behandlet, som bringer oksygen og næring til problem regionen, og fjerner celle avfall og hevelse som jeg har. (Jeg er ingen ekspert på området, så jeg kan med stor mulighet ha misforstått.) Jeg håper da at med TENS (elektronisk stimulasjon) som FT gir meg, og min egen behandling med Ultralyd vil gi meg ett lite forsprang til friskhet. For selv i Yoga Bliss er ikke livet helt det samme uten løping. But until then... Namaste.

18. juni 2010

Bionic Woman

Som ventet etter tirsdagens nesten 40min med løping, så fikk jeg dagen-der-på anger i går. Begge knærne var hovne, og da jeg også var tom for Voltaren, betød det mye ubehag. Etter 90 minutter i et altfor varmt Yoga rom, med en kranglete kropp, var motet på bunnen. Det gjorde ikke saken lettere at det var problematisk å gå normalt.
Heldigvis så hadde jeg time hos fysioterapeuten, og han visste råd. Knærne fikk behandling med varme, elektroder, massasje og is. Og i tillegg til innsålene jeg hatt fått før, anbefalte han meg å bruke ”kneestraps” også i det daglige. Da var jeg ferdig etter 1 ½ time, var jeg i mye bedre form.

Etter FT, gikk turen til akupunktør i China Town, der jeg fikk introduksjon i diverse kinesisk ”medisin”. Først en time med akupunktur; bena ble ’bestukket’ med diverse nåler, derav nålene i knærne med elektroder. Videre fikk korstrygg og bakside av knær samme behandling (med elektroder i korsrygg). Etterpå ble ryggen behandlet med vakum-kopper, så kroppsmassasje, og tilslutt ble knærne ble smurt-inn med kinesisk urtemixtur, (i tillegg fikk jeg resept på Voltaren). Til sammen to timers behandling, kostnad: $60 + tips. WOW, can you believe it?? Tror aldri det har vært vanskeligere å gi tips.

Du kan si jeg fikk min dose behandling i går, og en god ladning med elektrisitet. ;D Knærne er selvsagt veldig mye bedre etter gårsdagen, nå gjelder det å holde dem ved like!

Fysioterapeuten lo for øvrig godt, og kalte meg ”Bionic Woman” på bakgrunn av alt utstyret jeg nå er rustet med. (Det er visst en tv serie om en kvinne som ble ”bygget” opp igjen etter en ulykke, som gjorde henne til superheltinne og ”faster than a speeding car…”) ”Vel, det er vel ikke akkurat meg om dagen; fra å være den ’kjappeste’ i gata, er jeg nå den tregeste”, var min respons. ”When we are done with you, you are going to become a superhero...”, svarte han da…


Siden dette skulle være en positiv blogg om treningsglede og fungere som motivasjon for meg, og ikke være mitt skade- og frustrasjonforum, så tar jeg en pause fra bloggen.

Håper jeg snart kommer tilbake i beste ”Bionic Woman” form…;D


Until then…

13. juni 2010

Picture Time...

New York!!!!
Concrete jungle where dreams are made of,
There's nothing you can’t do,
Now you're in New York!!!
These streets will make you feel brand new,
the lights will inspire you,
Let's hear it for New York, New York, New York, New York...(Empire State - Jay-Z)








ENG - USA 1-1

12. juni 2010

Joggasm...

…at least for 4.5 miles… then full stop.

Hehe, jeg må le. STUPID+ that’s my new name!!

Stilte inn iPod’en på 10miles (ca 16km), og strålende fornøyd tok jeg turen til parken. Sinnssykt digg! Vel stort sett i alle fall… Nå vet jeg hvordan hundene har det etter en dag med mor og far på jobb! Bena klødde av over ekstase, og hadde det ikke vært for det dumme kneet, så tror jeg det hadde blitt en lang, og utrolig kjapp tur, for det var nok energi å ta av. Men etter 4.5 miles (ca. 7km) var det full stopp, kneet kunne ikke bøyes lenger. Ble en ganske lang ”walk of lame…” hjem, orket ikke gå ut av parken for å ta taxi - men det var ved godt mot. Stupid, stupid, stupid!! Vel, positiviteten er i all fall tilbake; 10 miles…??!! Fornuften dog, den er visst fraværende.
Thumbs UP!! Hahaha…

Kjøpte denne her om dagen…, jeg skylder på det.




Bilder og diverse kommer senere...

Archive...

Har jo gått en stund siden jeg kunne dele løpetur bilder av denne fantastisk vakre byen, kom over en del av dem i dag, og deler derfor litt med dere. I dag skal jeg teste kneet i Central Park, så da håper jeg på litt nytt materiell... but until then...

Utrolig Arkitektur.. (og arbeid...)



Kø for iPad 3G


The Met by Night


Strawberry Fields


Innspilling av The Smurfs Movie...


Jeg beklager dårlig bildekvalitet, men må dessverre innrømme at iPhone ikke tar så gode bilder (sorry Steve...)

6. juni 2010

Rock/Paper/Scissors

I all min frustrasjon, så har jeg følgelig helt glemt at jeg hadde en konkurranse på gang – beklager det. Okey, bare 3 deltagere denne gangen – ennå større vinnersjanse enn sist. Tusen takk til alle sammen for at dere delte deres motivasjon med meg! (Hadde egentlig lyst til å premiere alle tre, men holdt meg til en – bedre lykke neste gang til ikke vinnerne.) Så tre deltagere, iChoose trekning igjen, men denne gangen Rock/Paper/Scissors i stigende rekkefølge etter innlagt kommentar.

The Winner: Scissors = Espen


Grattis – I Heart Running T-shirt på deg!

(PS. Jeg trenger adressen din, send den til torhild@me.com).

3. juni 2010

Confessions of an Addict


“We all have our drugs…” sa min kjære venninnes kjæreste til meg for 1½ uke siden, og refererte til mitt løpe kvantum. Jeg kan vel enkelt si meg enig i det; løping er mitt dop; min nikotin, og uten løping blir verken jeg eller hverdagen like glad. Løping gir meg energi, styrke, endorfiner, og ro. Dager da jeg ikke løper kan jeg lett bli irritabel, ukonsentrert, og lei – akkurat som en nikotin avhenging som ikke får nikotin. Forskjellen er at i motsetning til nikotin og rusavhengiges trang til tilførsel av giftige kjemikalier, har jeg en trang til utførsel; en overdose energi som må få utspring. Vel, det er vel ikke noe galt med det? Trening er jo sunt! Løping er for tøffinger! ;D
Uansett, jeg innrømmer; løping mitt dop og jeg er sterkt avhengig.

Hei, mitt navn er Torhild+, og jeg er løpenarkoman. I dag skulle være min andre dag uten løping, men jeg sprakk. Hadde for store abstinenser. Det var ikke så bra for kneet. Støtte apparatet/bandasjen var ikke sterk nok, men jeg skylder ikke på det. Det er min egen skyld.
Jeg lover å starte med blanke ark i morgen, og forhåpentligvis betyr det også et friskt kne!


*Blunk* og Godnatt... (Håper du tok ironien...)

EDIT: fant DENNE artikkelen, jeg er vel ikke helt der ennå heldigvis!

1. juni 2010

$&#%&...!!

From here...


...to here... in a second!






Ble bare 6 km på meg i dag.

31. mai 2010

Mr. Peanut...

Jeg elsker Dan Escobar's kampanje for Planters NUT-rition med Mr. Peanut. Kreativitet på sitt beste!


Treningsuken min

Da var jeg inne i uke seks av treningsprogrammet. Føler meg rik på motivasjon, sterkere, og mer utholden. Jeg venter spent på fortsettelsen.

Ukens siste økt

Da var uken over, og dagens økt ble løpt på mølle. Var utrolig varmt her i dag, 30+ med høy luftfuktighet, så syntes det passet bedre for en noe redusert kropp å løpe i en behageligere temperatur. Etter noen kilometer med litt kaldsvette, hadde kroppen fått løpt av seg gårsdagen, og formen var vel tilbake. Løp 10,64 i stedet for oppsatte 6,43,var godt å få lest igjennom noen av bladene som har ligget og ventet. Avsluttet med 30-40 min styrke og ny energi. Ukens total distanse ble med det 84,28 kilometer. Føler meg sterke enn noensinne, tydelig at treningsprogrammet fungerer etter hensikten.

Nike+ hadde denne meldingen etter at jeg pga av treningsprogrammet har gått ned fra 7 til 6 løpe dager i uken - litt komisk syntes jeg. Da jeg endelig har blitt motivert til å kutten NED på trenigen. Vel, hensikten er vel god.


Dagens løp:
Km: 10,64
Tid: 50’14”
Powersong: Diverse
Følte meg: Sliten → Sterk

30. mai 2010

Søndag med stor S - igjen...

Dagen der på – igjen. Selv om jeg var særdeles forsiktig med alkohol inntak i går – igjen (vet jeg er en festbrems), så hjelper det ikke på formen å spasere forsiktig inn døren etter lysets fremspring! Blir en rolig søndag. Nå håper jeg det er en stund til noen andre fyller år… ;)
Dagens joggetur (blir nok et rolig tempo i dag), får vente til hodet har våknet litt, så får jeg gripe det lille som er igjen av dagen først. Yoga som var planlagt både lørdag og søndag fikk vike for gårsdagens festiviteter… Jeg lever i en evig trade-off diskusjon mellom hva som er godt for kroppen, hva som er godt for moralen, og hvor grensen går mellom moro og for seriøs. Prøver fortsatt å finne den gyldnemiddelvei der alle parter blir fornøyd.

Gårsdagens løpetur gikk greit, var mindre stiv i bena enn jeg hadde fryktet, men tok det allikevel med ro. Bena var sjefen, og jeg hang bare på.
Har lastet ned noen nye sanger – litt små harry’e kanskje – som er utrolig gode energivekkere. Hjalp godt til i går.


I morgen er det Memorial Day, så det betyr fri – skal bli godt. (Trenger jo en ekstra fridag til min normale 3 dagers helg ;D hehe…)

Gårsdagens løp:
Km: 8,24
Tid: 38’59”
Powersong: ATB –”Ecstasy”
Følte meg: Helt ok.

29. mai 2010

Velfortjent stell!

Er det noen som får arbeide hardt hos løpere, så er det føttene! Disse hjelpeløse stakkarene må bære både tungt og langt. I dag har jeg derfor latt dem få en liten pust i bakken og godt stell, før de nå skal ut å jobbe mer.

Føttene er:

Badet - Check
Skrubbet - Check
Pusset - Check
Skrubbet mer - Check
Smurt - Check
Lindret - Check
Neglbånd stelt - Check

Neglene er:

Klippet - Check
Filet - Check
Pusset - Check
Lakket x 3 - Check


Føltes godt, og de små hjelperne er nå klare for mer arbeid!


God Lørdag!

Sannhetens time…


Da var svaret klart Nike+ vs. Kart distanse.

Kart: 28,2km












Hysj, ikke si det noen...






Nike+: 27,22km

Da er i alle fall ikke tidene mine for fort – jippi!! ☺

Ellers så gikk turen i dag veldig greit, jeg lot kroppen få bestemme tempoet, og tenkte i grunn ikke på tiden i det hele tatt. Bortsett fra litt vonde knær og stivhet i korsrygg/hofter så hadde jeg ingen problemer, kunne lett ha løpt noen kilometer til da jeg fortsatt hadde greit med energi igjen. Takker Gaga & Madonna for god hjelp!
Jeg hadde en puls på 112 slag/min når jeg var ferdig… Ikke at det sier meg noe…

For øvrig er jeg ganske så utslitt nå, 3 timer etter…

Km: 27,22/28,2 (vet ikke hvilken jeg skal velge ☺)
Tid: 2:08’22”
Powersong: Div. Gaga & Madonna
Følte meg: Utholden


Etter 26km - still going strong!


PS. Jeg er offisielt på Black Level... passet fint i dag syntes jeg!

28. mai 2010

Jåle?


“Do you have running skirts?” spurte en ung kvinne den butikkansatte på Nike Town. Løpeskjørt..WTF?... ’G’, så jålete, tenkte jeg. Hva er vitsen med det? Men fashion major som jeg er, tok det ikke så lang tid før jeg gikk til innkjøp av et selv. Hvorfor skal man ikke se feminin ut mens man trener? Det er vel en grunn til at rosa og lilla er av fargene som alltid finnes på treningstøy til jenter. Jenter liker å være jenter – i alle fall de fleste av oss. Sant skal sies at skjørtet fikk ligge litt i skapet før jeg tok det med på tur, og det er vel ikke treningsplagget jeg griper først etter. Frykten er vel å bli sett på, som nettopp ”en jåle.” Behageligheten er det er det virkelig ingen ting å si på, og i grunnen syntes jeg det er ganske fint med et tøystykke som skjuler rompa mi fra de som løper bak, selv om jeg ser aldri så jålete ut. Hva syntes du?

Litt av hvert med salt på...

Bortsett fra 90min Bikram Yoga, så har jeg holdt hviledagen hellig. Deilig å la bena få hvile litt. I morgen venter en langtur – lenger enn jeg noen gang har løpt – 27,35km. Det blir en utfordring. Jeg har begynt å tvile litt på tidene mine, virker liksom for godt til å være sant, så jeg har laget en løype på kartet som skal være 28,2km (eller en kortere versjon, 25,5km). Håper det viser seg at Nike+’en min er ’korrekt’ – fra i morgen slipper jeg i alle fall å lure!

Bikram Yoga i dag var deilig, men jeg slet mye med kramper. Både hofter, ankler og lår var veldig kranglete – så nå heller jeg innpå med diverse elektrolytter, og håper at det hjelper. For øvrig sa læreren min at det kunne være lurt å drikke salt.. Jeg som akkurat har klart å kutte ned (nesten ut) på mitt brus inntak.. Hmm… burde jeg ta opp vanen igjen, kanskje kroppen savner saltet? Får vel få i meg salt gjennom andre kanaler… Eller hva sier du?

27. mai 2010

1,8km to go,...


...then I am finally on the Black Level!!
Siden 8. august, 2008, har 4998,18 av mine kilometer blitt registrert med Nike+!javascript:void(0)

A New Me, ....and then some!


8,66km i Central Park : Check
3,55km på mølle : Check
45min styrke : Check
15min step : Check
90min Bikram Yoga: Check

Totalt : 3t 27min

And I feel awesome ☺ !!!

Følte meg helt kaputt da jeg løp i parken. Det var over 30 grader, høy luft fuktighet, og jeg startet altfor fort. Så da jeg skulle løpe fem intervaller á 15 sek i oppoverbakke, måte jeg bruke hver minste lille kraft jeg hadde igjen i kroppen - trodde jeg. Kunne jo ikke slutte slik, så jeg løp rolig i 2km etterpå, bare for å få litt glede ut av løpingen – det hjalp. Da jeg kom hjem, og gikk jeg ned i gymmen for å fullføre med litt styrke, slo det et deilig slag av kald AC luft i mot meg, så tenkte jeg skulle gi bena en (1) rolig kilometer på møllen. Det føltes så bra, så jeg fortsatte litt til. Da var klokken ca ”sju”, så jeg har god tid tenkte jeg – skulle ikke på yoga før 9.45 - tok det med ro og koste meg. Klokken ”åtte” gikk jeg opp for å få i meg litt mat før yogaklassen, da jeg til min forferdelse så at klokken var ni – klokken på gymmen var feil. Yoga eller ikke yoga tenkte jeg… Hmm… Yoga, og det ble det. 90min med herlige Bikram Yoga. Jeg gruet meg veldig, for var ikke sikker på hvordan kroppen ville reagere siden det var en stund siden sist, og siden jeg i tillegg kom rett fra gymmen. Men kroppen var sterk, og jeg er godt fornøyd med dagens innsats.

Da sier jeg natta, nå skal jeg ha litt velfortjent søvn, og i morgen skal jeg gi meg selv gleden av å sove lenge… helt til 8.30!

Løp 1:
Km: 8,55
Tid: 39’44”
Følte meg: &$#%&!!!
Løp 2:
Km: 3,51
Tid: 17’10”
Følte meg: Helt super! ☺

Ps. Beklager at jeg glemte kamera i dag…, var utrolig mye vakkert å se.

Yoga og Løping

I mine øyne burde yoga være innlagt i treningsprogram for løpere. Etter at jeg begynte med yoga, ble både løpingen og kroppen bedre enn så lenge jeg kan huske... Dessverre har jeg ikke vært så flink til å gå på yoga i det siste, og derav min dårlige samvittighet... Jeg jobber med saken!

Jeg føler meg særdeles heldig som har muligheten til å trene Bikram Yoga - er jo ikke så veldig utbredt innenfor Norges grenser - det er en av de mange tingene jeg gruer meg veldig til å flytte fra når jeg er ferdig her.
Jeg fant denne denne nettsiden - er jo ikke Bikram Yoga, men Yoga for maraton løpere. (Du kan prøve å gjøre øvelsene på badet med dusjen på - har hørt det skal hjelpe). Har ikke prøvd dem selv, men øvelsene "makes sense", og er definitivt på To-Do listen min. Ta deg en liten pause og prøv dem ut... Tar gjerne i mot andre tips!

26. mai 2010

124 dager igjen..



Parken var igjen åstedet for å triumfere over dagens kilometer kvanta. For en gangs skyld var det tiden, og ikke distansen som sto i fokus, siden jeg måtte rekke skolen i løpet av en noenlunde begrenset tid. Allikevel ble det en utrolig idyllisk tur; solen skinte fra blå himmel, temperaturen sted mot 30-tallet, parken blomstret, og vinden blåste en lett bris med duften av nyklippet gress. Mmmm… en god fornemmelse av sommer. Me like!! Du ser jo hvor vakre bildene er, selv om fotografen ikke tok seg veldig god tid…

Strekningen gikk greit, men kjenner at kroppen er sliten og stiv, og jeg trenger derfor litt hjelp av Bikram Yoga for å komme meg ovenpå igjen. Skulle jo gå i dag, men på grunn av skolearbeid rakk jeg dessverre ikke det. Målet er å gå i morgen kveld i stedet. (Får se hvor sent det blir på internship.) Heldigvis er det bare en kort løpetur å overvinne først, etter morgendagens plan! ;D

Dagens løp:
Km: 14,53
Tid: 1:07’52”
Powersong: Madonna – ”Celebration” (…igjen!!)
Følte meg: Litt tung i kroppen.

25. mai 2010

Klarer jeg maraton på 3,30?


Jeg fikk et spørsmål i går fra mosjonisten.com, om hvor fort jeg planlegger å løpe Oslo Maraton. Jeg har i grunn tenkt en del på det i det siste, og kommet frem til at en tid på 3,30 ville vært helt fantastisk – jeg kaller det min visjon - og i henhold til mine andre tider, så er dette min estimerte tid. Fant et veldig bra nettsted der du kan regne ut tider, kalkulere riktig trenings pace for deg, ++, og som også forteller deg tider og distanser i forhold til hverandre… Dersom du er interessert, kan du lese mer her.
Jeg kan jo følgelig ikke være 100% sikker på at tidene jeg blogger stemmer, siden jeg bruker distanse/tid målt av Nike+, men ut i fra beregninger på kart og diverse, så skal det være så godt som… Et mål som SKAL nåes er å fullføre på under 4 timer, og klarer jeg det så sier jeg meg fornøyd! (Tror jeg i alle fall...)
Tror du jeg klarer 3,30?

Running Under the Moonlight!



Skolen kom foran løping i dag, så ble en sen løpetur. Klokken 10.20 snøret jeg på meg løpeskoene, og tok en tur i Central Park. Var litt skeptisk til mørket og parken i starten, men det var godt med politi og mosjonister selv såpass sent, så det var ikke noe problem. I tillegg så lyste månen vakkert opp. Kjempe deilig å få litt ro og frisk luft før leggetid.
Jeg gjorde så godt jeg kunne med intervallene, men hadde ikke så mye ekstra krutt – kjenner godt at jeg er ”mølle-trent” når det kommer til både hurtighet og oppoverbakker, men med trening og tålmodighet, så kan det bare gå en vei. For å få litt ekstra krefter i den siste oppoverbakken tok jeg en Phoebe - føltes utrolig bra - godt det ikke var så mange mennesker rundt.. :D



Etter løpeturen trente jeg lett mage/rygg.

Km: 11,48
Tid: 51’34”
Powersong: Instrumental Trance Mix – ”Sandstorm”
Følte meg: OK!

PS. Beklager dårlig bildekvalitet.

24. mai 2010

Treningsuken min

Da var mandagen her, og slik ser treningsuken ut for meg. Skal prøve å komme meg på Yoga 4 ganger, kjenner at kroppen har et stort behov, men må se om tiden rekker til. Ellers øker løpingen en del denne uken, og jeg håper at kropp og sjel er velvillig med.

I trenings glemmeboken...

Da var dagens løpetur unnagjort. Ble ikke akkurat noen historisk tur, løp på mølle i kjelleren. Hvordan jeg har klart å løpe i årevis på mølle undrer meg, for lite er vel kjedeligere... Jeg la ikke særlig mye ekstra i løpingen i dag, bena gikk og gikk, men jeg gjorde alt mulig annet. Prøvde å underholde meg selv med iPad’en, og spilte Angry Birds, leste bok, spilte poker, leste avisen, så på Entourage ++ i åtte kilometer – jeg fikk i alle fall tiden til å gå. Etterpå tøyet jeg godt superkorte hamstrings, og tok noen lette mage/rygg øvelser. Ble ingen super trening i dag, men litt er i alle fall bedre enn ingenting, og alle monner drar!

Km: 8,00
Tid: 36'53"
Powersong: Diverse
Følte meg: Kjedet meg!

Vindunderlig solnedgang her i dag, kommer ikke til sin rett på bildet, men du får en idé. Og med det så sier jeg Godnatt!

Konkurranse




Jeg lovet konkurranse igjen etter 500 besøkende, så da er det dags. Takk for at du besøker bloggen, det gir meg motivasjon til treningen!

Håper du vil svare på begge spørsmålene, men trenger bare å svare på nummer to for å være med i trekningen.

1. Hva (eller hvem) er din treningsmotivatør?
2. Hvilken t-skjorte vil du helst ha av bildene over?
(PS. Nike t-skjorten kan ha et annet trykk.)

Legg inn svar og navn i kommentarfeltet frem til 1.juni.
På forhånd takk for alle svar, og lykke til!


Related Posts with Thumbnails

23. mai 2010

126 dager igjen...

Så var dagen-der-på her… Selv om mitt alkohol inntak var relativt moderat, kjenner jeg godt at jeg ikke satt foran TV'en eller var på yoga i går kveld. Kroppen er tung, og hodet har sin egen lille protest. Men hyggelig var det – i går.
Dagens løp er igjen 6,43km, planen var å løpe før teater klokken tre, men tror muligens jeg kryper til korset og tar en løpetur i kveld i stedet. Det diskuteres jo om man i det hele tatt skal utsette kroppen for fysisk aktivitet når den er ”i restitusjon”, for min del syntes jeg som oftest at det hjelper for å komme tilbake til normalen. Slite og svette ut gifter og avfallsstoffer, for så å tilføre rent og friskt vann, samt ny energi. Hva mener du?


Jeg fyller i alle fall på med min nye ”obesssion”; Vitamin Water Rise, som er fulladet med elektrolytter, vitamin C (120% av dagsbehovet), samt Vitamin B3, B5, B6, B12 (40%), og Vitamin A & E (10%). Nam sier jeg, og håper at kroppen vokner til liv!

22. mai 2010

The + in Torhild+ is back!!



Om bare nye sko var løsningen på flere problemer. Selv om jeg ikke følte meg helt på topp i dag, må jeg jo ta gårsdagens løp i betrakning, og med den i bakhodet, føltes dagens løpetur super bra! Jeg løp litt lengre enn planlagt, kun på grunn av min feil estimajon (igjen), men hva gjør vel det når kroppen hadde lyst? Etterpå trente jeg en times tid med styrke, diverse mage/rygg øvelser, og siden jeg var alene på gymmen, benyttet jeg muligheten til å lage mitt eget lille ”step/styrke” program på steppen – det føltes vidunderlig, og kjempe bra for spensten. Ble varm og sliten på en god måte. Jeg sier bare ”Jippi!!…”, for treningsgleden og motivasjonen er tilbake!! Jeg har forandret litt på kostholdet, mulig har dette den vinnende effekten jeg håpet på. Mer om det kommer i morgen, nå er det dags for lørdagsfeiring ;D

Km: 9,10
Tid: 41'15"
Powersong: Nirvana - "Breed"
Følte med: Bedre enn på lenge!!

127 dager igjen..

I dag er det ”restitusjons-løp” som gjelder - 6,43km. Mange av disse i løpet av treningsprogrammets 22 uker - en utrolig kjip strekning i mine øyne. Akkurat når jeg har begynt å få den gode løpefølelsen, så er jeg ferdig. Får ikke stor nok dose endorfiner, og jeg føler i grunn at strekningen ikke er en løpetur verdig. Derfor er det blir vel opp til meg å gjøre turen nettopp det, og gi den min fulle oppmerksomhet! For øvrig passer strekningen ganske greit i dag, siden jeg skal begynne å løpe inn nye sko – noe jeg ikke er spesielt glad i. Syntes det er vondt når stoffet inne i skoen ikke er slitt, da det ikke gir etter til foten/sokken, og ender derfor opp med ”klemme” sår… Ofte er også tåballene i skoen litt for høye for min komfort, og jeg prøver iherdig å stampe dem ned, som til min skuffelse ikke fungerer. Tar gjerne imot tips for hvordan ”trene” nye sko!! Anyone??

Jeg pakket fornøyd med kamera i drikkevesken i går, hadde nyladet batteri og så frem til å ta noen fine bilder. Dessverre lå batteriet igjen hjemme, og et tomt kamera var med på tur – skjønner du hvor susete jeg er i hodet om dagen? – ville så gjerne ta bilde av en mann som løp rundt parken (på asfalten) barbent… Må ikke det gjøre fryktelig vondt? Jeg mener, leste en artikkel i NYT i fjor om at barbent løping skulle være særdeles godt for innvendig muskulatur, men på asfalt…?… det kan jo ikke være bra? Au sier nå iallfall jeg.

Gårsdagens innkjøp,



Da er det på tide å ta fatt på dagens løp, med nye sko og ny topp (den oransje).
Ha en riktig god Pinseaften!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails