Vi har hatt mange fine turer du og jeg. Sammen har vi opplevd mye, samarbeidet, og kost oss masse både inne og ute. Vi har hatt våre opp- og nedturer, men for det meste har det vært ganske ”straight forward”. Vi har beveget oss langt, og det har vært en glede å bli kjent med deg. Men da du ikke lenger kan gi meg den støtten og beskyttelsen jeg trenger, samtidig som du har mistet din fleksibilitet, har du begynt å tappe meg for krefter. Jeg har holdt fast lenge, men jeg orker ikke å kjempe lenger… Tiden er inne å fortsette min reise uten deg. Jeg har funnet meg en ny og yngre modell, ett friskt pust, som kan bygge meg opp, og gi meg den energien og motivasjonen jeg trenger.
Vi har tatt våre siste skritt sammen.
Tusen takk kjære Nike Moto 7 Blå, det har vært en glede, og du har fått være med godt over din 800 kilometers levetid. Nå er det Nike Moto 7 Orange sin tur.
Fra spøk til alvor, eller fra alvors-spøk til alvor blir det egentlig, løpesko har i gjennomsnitt en levetid (holdt på å skrive løpetid ;D…) på 800km. For meg betyr det ca 3mnd levetid. Og hver tredje måned har jeg det samme problemet, stive ben, vonde muskler, små vondt i ryggen… (and the list goes on…;D (klager fælt jeg!!)), og jeg begynner å bli redd min ”løpetid” (hehe.., der kom det igjen…) er over. Så begynner jeg å regne tilbake… ”hmm…, har jo faktisk hatt disse skoene over 3mnd – på tide å bytte ut??” Ja, det er som regel ”roten til alt ondt”, eller til alle onder i mitt tilfelle. Og det er noe å tenke på for oss alle.
Jeg har derfor vært på Nike Town i dag, som må være verdens beste ”godtebutikk” for treningsnarkomane. Og selv om Nike koster en liten brøkdel her av hva det koster i Norge, prøver å holde meg unna – det er så utrolig mye fint der. Heldigvis for meg så var det mye utsolgt i min størrelse i dag, så jeg klarte å forlate åstedet med kun ett par sko og to topper. Men hva er vel bedre treningsmotivasjon enn vakkert treningstøy?? De hadde også ett par veldig kule NYC løpesko som nå står høyt på ønskelisten.


Dagens langtur gikk greit. Jeg var sliten i bena, og skoene var som sagt ganske utløpte, men jeg klarte alle 20,90. Dog, jeg må tilføre at ”tempo-effort” som jeg skulle ha mot slutten, i grunn var nettopp i gåseøyne, for hadde ikke mer å gi enn samme pace som jeg hadde løpt på de forhenværende 16, men, jeg prøvde i alle fall.
Hadde lite energi i dag, og pacen min var relativt lavere enn normalt, hver kilometer var tung. Så da jeg etter ca 10km tok noen rolige skritt og litt vann, ble passert av en annen jogger som sa: ”Terrific run, great pace” til meg, så boostet det virkelig motivasjonen. Bestemte meg for å snu, og løpe andre halvdel tilbake i stedet for samme runden, og til min forundring hadde det skapt seg et belte med 10-15 joggere jeg hadde passert på veien, i nær avstand bak meg. Var jeg hesten som dro vogna? Vel, ja takk sier jeg, og tar gjerne på meg den jobben. Hadde det bare blitt slik å løpe Oslo Maraton… ;D
Km: 20,91
Tid: 1:36'40"
Powersong: Madonna - "Celebration"
Følte meg: Tung i bena!
Da er det natta, øynene lukkes mens jeg sitter her… Har masse mer å dele i morgen, så om du orker å lese ennå mer :D – tune in!!
Good Night.